Ser du meg?

Hva leter vi etter?

Hva er det du leter etter?
Det du vil ha? Eller det du trenger?
Det du tror du ønsker deg? Eller det du faktisk har behov for?
Kan det være slik at i en vrimmel av farger, leter du etter feil nyanse?
Kanskje fokuset er forvridd av gamle vaner og forventninger av noe som er ren fiksjon.
Rydder man litt i tankene, ønskene og begjæret finner man gjerne det rene og klare bildet
på hva som er rett og vakkert akkurat for deg.

Som høstens trær som er kledd i alle sine vakre farger. Hvert blad så vakkert og unikt.
Som små deler i en fullkommen helhet, faller de for å fornyes til våren.
Vise etter en hel sommer med lys og vær flyr de i vinden og legger seg som ett beskyttende
dekke til treets fot. Noen av bladene forsvinner i vinden som glemte minner.
Andre ligger der og lar seg studere og kjennes på, som vel bevarte skatter.
For hvert blad som faller, blir treet mer og mer nakent der det står og svaier i sin ubeskyttede tilværelse.
Uten alle bladene kan det nå sees i sin rette form.
Sine vakre linjer, sine mønster, sine renhet.
Kikk på treet og se.
Kikk på mellomrommene mellom grenene og ikke selve grenen.
Det vakreste mønster og de nydeligste bilder dukker frem.
Det ærlige bildet av hva som er der av det du ikke ved første øyekast ser..
I sin synlighet gjemmer den seg høsten igjennom med sine fargefulle blader som den vet
vil ta oppmerksomheten til de fleste.
Først når vinteren kommer er den klar for å være ekte, ærlig og helt ren i sin trygghet.

Hva ser du?
Ser du fargene i bladene?
Ser du treet?
Ser du både treet og fargene?

Hva er det jeg leter etter?
En jeg kan være alle årstidene med helt enkelt..
En som kan stå ved min side både høst og vinter
Som kan nyte fargene og ærligheten
Og som sammen med meg kan glede seg til vår, og sommer...